Det bygges årlig om lag 70 kilometer veitunnel i Norge. Kun i ett tilfelle har utbygger valgt elektrisk transportbånd for fjerning av masse, fremfor den tradisjonelle tungtransporten med dieseldrevne dumpere.
Hvorfor er det slik når klima-, HMS-, og pengegevinsten er såpass stor ved å velge transportbånd?
Foto: Jens Petter Holmsen
16 kilometer med transportbånd
La oss først se litt på tunellbygging, og ta Solbakktunnelen mellom Stavanger og Tau som eksempel. Tunnelen er 14 kilometer lang, med to separate løp i hver retning, og er med dette den lengste undersjøiske tunnelen i verden.
Ved byggingen av 8 kilometer tunnelløp i hver retning med 7% stigning, brukte entreprenør Marti AS, transportbånd for å fjerne overskuddsmassene.
Bruk av dumpere ville gitt utfordringer med hensyn til miljø og utstyr i tunnelen. Det var til sammen 16 kilometer transportbånd som løp kontinuerlig med null utslipp i byggeperioden.
LES OGSÅ:
Kan høyteknologiske vaskeanlegg revolusjonere bygg- og anleggsbransjen?
Store kostnadsbesparelser
Slike tunneler må bygges i tett og fast fjell, noe som betyr sprenging og boring, som igjen resulterer i tonnevis av masse som må fraktes ut. I 99 av 100 tilfeller blir dette gjort ved at massene lastes på dieseldrevne dumpere som frakter materialet ut av tunnelen. Dette betyr at lastebiler kjører inn og ut av tunnelløpet kontinuerlig for å rydde unna.
Man regner i snitt kr 1000,- i maskinkost for hver anleggsmaskin som er i drift. Vi vet at to millioner tonn med stein ble fraktet ut av tunnelen under byggingen ved hjelp av transportbånd.
En gjennomsnittlig lastebil brukt i dette tunnelprosjektet hadde en kapasitet på 15 tonn. Da trenger man ikke å være Einstein for å skjønne at det er snakk om store kostnadsbesparelser.
Foto: Jens Petter Holmsen
Store reduksjoner i utslipp
Hvis vi regner litt kjapt på det kommer vi frem til at man har spart over
130 000 turer med dieseldreven lastebil inn og ut av tunnelen. I tillegg til at dette har ført til en mye sikrere byggeprosess for anleggsarbeiderne, har man også drastisk redusert Co2-utslippene. Dette kommer enda bedre til syne i diagrammet under.
Luftkvaliteten i tunnelen blir mye bedre når trafikken går ned. Mindre trafikk bidrar også til tryggere ferdsel for de som arbeider i tunnelen. Alt i alt er dette et veldig godt tiltak for HMS i tunnelen, og et godt bidrag til reduksjon av NOx-utslipp
Jens Petter Holmsen, Byggeleder i Statens Vegvesen
Det er mange fordeler ved å ta i bruk elektrisk drevet transportbånd. La oss se på de viktigste:
- det er miljøvennlig da transportbåndet drives av ren strøm.
- fordi man ikke har transportutslipp, har man mindre behov for ventilasjon, som igjen betyr at man trenger mindre energi for å drive vifter.
- man får vesentlig bedre HMS da man unngår de fleste operasjoner med lastebiler i tunnelløpet. Hver bevegelse i en tunnel er en risiko.
- transport av massene foregår uavhengig av veibanen, som muliggjør arbeid med grøfter, drenasje, veibane, o.l. mens transporten pågår.
Alle disse fordelene fører til at man får en mye mer effektiv byggeprosess som er sikrere for arbeiderne og bedre for miljøet.
