Hos Franzefoss Pukk er trygghet, forenklinger og forbedringer en naturlig del av det daglige arbeidet. Hva er de store fordelene ved dette, og hvordan klarer de å gjennomføre det?
Vi stilte spørsmålene til Ingvild Kolberg, selskapets helse- miljø, sikkerhet og kvalitetsleder (HMSK-leder) i Trøndelag, samt Sturla Nyutstumo, anleggssjef i Lia, Vassfjell og Fossberga Pukkverk.
Balanse mellom små og store HMS-tiltak
– Vi gjøre overordnete tiltak som årlige gjennomganger hvor vi analyserer risiko. Dette er omfattende arbeid og vi er opptatt av å forsøke å forenkle ting.
Jo mer som forenkles, jo mindre krevende blir det i neste omgang. Når rutinene er på plass, når en har tatt grovarbeidet i risikoanalyse og rydding, så slipper en å gjenta gamle feil, understreker HMSK-sjefen.
Men også mindre tiltak jobbes med. Fredagsrydding er innført som rutine på verkstedene. Resultatet er redusert fare for skade forårsaket av rot, og økt effektivitet i et triveligere anlegg.
Meld deg på nyhetsbrev:
25 år med kunnskap rett i innboksen
– Den tekniske tilstanden til maskiner og utstyr betyr mye for både sikkerhet og drift. Vi utdanner selv vårt tekniske personale. De involveres i det daglige arbeidet, og arbeider systematisk etter ukes- og månedsplaner. Å ha kompetansen internt har en stor effekt, forklarer Sturla Nyutstumo.
– Systematisk vedlikehold forebygger ikke-planlagt driftsstans og kostbare reparasjoner, minner anleggssjefen om.
Medarbeidere involveres
– Hos oss er HMS en integrert del av driftsplanene. I disse beskrives blant annet fordelingen av mannskap. Arbeidsoppgavene fordeles ut fra kompetanse. Vi har egne HMS-møter, gjennomfører regelmessige vernerunder hvor vi blant annet tar opp ryddighet med egne ansatte og eksternt personell. Vi rapporterer inn avvik og gjennomfører sikker-jobb analyser, beskriver Ingvild Kolberg.
Hva gjør dere for å oppnå involvering?
– Medvirkning er et vesentlig stikkord. Verneombudene blir trukket inn i det meste.
Vi lytter til de ansatte og tar innspillene deres på alvor, forklarer Kolberg. Og minner om enda en vesentlig faktor.
Få inn flere rapporterte hendelser
For å unngå uønskede hendelser må avvik innrapporteres, men å oppnå det kan i seg selv være en utfordring.
Les også:
Vil du være med på et digitalt forprosjekt?
– Å registrere uønskede hendelser skal ikke være et problem, men det er ikke alle som rapporterer like mye. Jeg tror det kommer av at noen er mer komfortable med å bruke systemet enn andre er. Vi er opptatt av å ta tak i ting fortløpende. Da lukker vi feil, samtidig som vi sender tydelig signal om at vi tar innspill fra ansatte på alvor. Innspillene deres fører til risikoreduserende tiltak, forteller Kolberg.
Ikke overkompliser HMS
Langt fra alt må inn i en plan, noe kan tas underveis. Dette handler om skadeforebygging, men også om å effektivisere prosesser.
– Forhold som like gjerne kan fikses med det samme, skal en ikke bruke tid på. Er det noe rusk som ligger og slenger, er det bare å fjerne det. Samtidig må en forsøke å skille mellom alvorlighetsgrader. Er rusket avvik som gjentar seg, må en notere dette og bringe avviket videre slik at det kan bli rettet opp i en gang for alle, tipser hun om.
Identifiser fareområder
Typiske farepotensiale er knyttet til transport, logistikk og lager.
– Vi har store lager med mye trafikk med kraftige maskiner som holder til dels høyt tempo. Det er store krefter involvert, og omfangsrike lagerområder. Påkjørsel er en reell fare, det samme er klemskader, forteller Kolberg.
Vi utdanner selv teknisk personale. De involveres i det daglige arbeidet, og arbeider systematisk etter ukes- og månedsplaner.
Ingvild Kolberg, HMSK-leder i Franzefoss pukk i Trøndelag
Når HMS ligger til grunn for alt som gjøres, og er innarbeidet som en fast rutine, unngår en at sikkerhetsarbeidet blir en faktor som kommer i tillegg til alle de andre oppgavene som skal løses. Over tid vil HMS oppleves konstruktivt, uten å oppleves som en belastende ekstrainnsats.
Et annet stikkord er ryddighet. Ryddige arbeidsområder hever sikkerheten, trivselen og forebygger at ansatte bruker tid på unødig leting. Samtidig gir orden og ryddighet økt trivsel og yrkesstolthet.
HMS under oppgradering og nybygg
Kolberg anbefaler å trekke inn både drifts- og HMS-personell på et tidlig tidspunkt, og sørg for at de er med på å utforme selve løsningen. Det sikrer at sentrale ansatte får kjennskap og eierskap til anlegget, samtidig som en reduserer faren for å bygge inn dårlige løsninger.
– Vi har gode erfaringer med dette, og i vårt neste byggeprosjekt blir det aktuelt å dra inn folk enda tidligere. Kanskje vi også involverer bedriftshelsetjenesten, for å få inn deres kompetanse, forklarer Ingvild Kolberg, selskapets HMSK-leder i Trøndelag.
– Vi har mye kompetanse i bedriften. Derfor er det fort gjort å få hjelp til å avsløre mulige feil, samtidig som dette bidrar til at vi kan gi personalet anerkjennelse for deres kompetanse. Det bidrar igjen til økt motivasjon og forsterket medvirkning, supplerer anleggssjef Sturla Nyutstumo.
Når anlegget står der og er tatt i bruk, er det viktig å sørge for erfaringsoverføring til neste prosjekt. På den måten unngår en å gjenta gamle feil.
