I 2016 ville Monsanto – verdens største leverandør av frø – finne ut om bruken av datavitenskap kunne forbedre noe så enkelt som å plante et frø. Hvordan de gjorde det, og hvilke likhetstrekk det har til digitalisering av pukkverk kan du lese her:
I mange tusen år har bønder sett på avlingene sine etter høsting.
Tankerekka gikk noenlunde slik:
- I år fikk vi 55 tonn høy
- Det var 10 % mer enn i fjor
- Vi plantet sent i år
- Da planter vi sent neste år også
De som benytter denne metoden prøver å se inn i fremtiden med kunnskap fra fortiden, noe som i utgangspunktet er logisk så lenge vekstforholdene er like fra år til år. Men når det regner dobbelt så mye i år som det gjorde i fjor, faller estimatet sammen.
Pionérer innen data i landbruket
I Monsanto sin offensive satsing var det viktig å øke kompetansen rundt tidspunkt for såing, og de brukte våren 2016 til å hente data fra hundretusenvis av datapunkter. Mange ganger i minuttet målte de alt fra jordtemperatur og jordfuktighet til værvarsel. Summen av disse målingene brukte Monsanto til å gi anbefalinger til ulike bønder i ulike regioner.

Etter innsamling av data kunne Monsanto gi anbefalinger som dette:
«Dere som bor i Iowa i Nebraska, bør plante korn i løpet av de neste tre dagene for å gi frøene en pangstart med lite til ingen regn.»
Resultatet?
Allerede på prøveprosjektet fikk de 4 % bedre utnyttelse av landområder i Nord-Amerika. Hvis du summerer opp hvor mye korn som blir dyrket på det Nord-Amerikanske kontinent, blir det titalls millioner tonn korn.
Muligheter i digitale anlegg
Bønder har siden tidenes morgen tenkt på hvilke frø de skal plante, hvor mye, hvor og når på våren. Det er en reel problemstilling som bønder strever med.
Data blir først verdifullt når det løser problemer i den virkelige verden. Dette gjelder også for digitalisering av pukkverk:
Veidekke freste
Digitalisering av pukkverk
På Freste så vi ikke behovet for å bygge kontrollrom, ettersom produksjonen kan styres via et nettbrett. Stort sett styrer anlegget seg selv, og gir kun beskjed om noe ikke er som det skal.
I det digitale anlegget til Veidekke Industri på Freste, finnes sensorer som lar anlegget styre seg selv. Hvis matekassen til en knuser eller sikt er i ferd med å bli full, senkes farten på transportbåndet som tar inn masse.
I tillegg gir sensorene alarm hvis noe er galt, og driftspersonell kan stoppe deler av anlegget via nettbrett. Da fanges problemer opp på et tidlig stadiet og forhindrer havari.
Fra sanntid til fremtid
Når du går fra å forbedre et problem på fjorårets data, til å forbedre problemet i sanntid har du allerede gjort et kvantesprang.

Og når du først har kommet så langt, er veien videre virkelig interessant; neste steg er å fikse problemer før de oppstår.
Det mest unike med et digitalisering av pukkverk er nemlig langtidseffekten, ettersom vi kan se trender som viser gjentakende problemer.
På sikt kan vi sette opp regnestykker som dette:
X+Y x 5 timer = økt sjans for havari på trommelmotor med 70%
Da kan vi sette alarm på parametrene X+Y. Når både prameter X og parameter Y oppstår samtidig, vil du få en alarm som forteller deg: Om 5 timer er det stor sjans for at trommelen din stopper og sjefen din blir fly forbanna.
Les også:
Hvordan bygges egentlig en innovativ organisasjon?
Foruten å holde nærmeste overordnede smørblid, kan data også gi deg innsikt i utnyttelse av ressurs, energiforbruk og driftstid på ulike komponenter.
Data fra andre kilder enn pukkverk
Foruten å hente data fra sensorer i selve pukkverket, er det også mulig å koble seg til eksterne kilder. Et bra eksempel på dette er gratis data fra Meteorologisk Institutt, som gir oss muligheten til å koble oss opp mot løpende værprognoser fra 10 millioner datapunkter.

Det eneste vi må gjøre er å laste ned en fil fra yr.no og anvende den på rett måte. Så enkelt kan det faktisk være.
Hvordan kunne vi realistisk sett brukt data fra yr.no i ditt pukkverk?
Under alle forhold der været påvirker produksjon.
Et raskt eksempel:
Summen av værmelding, vindmåler og fuktighetsmåler kan styre støvdempingsanlegget ditt, der effekten gradvis øker allerede to timer før det begynte å blåse opp.
Noen fordeler med digitalisering av pukkverk
- frigjøre tid
- mindre nedetid
- nøyaktig vedlikehold
- effektiv drift
Ny kunnskap i bergverksindustrien
For å få flere digitale anlegg må vi starte med å se på hvilke datapunkter som allerede finnes den dag i dag. Mange av dagens pukkverk har nemlig sensorer som ikke blir brukt til å skape nytteverdi.
Hovedgrunnen til dette er mangel på kompetanse. Noen svært få aktører har ansatt egne PLS/automatikere. Dette burde langt flere gjøre. Ikke for at dere skal bygge alle løsninger selv fra scratch, men for å forstå, planlegge og ta i bruk alle mulighetene som finnes.

Du er kanskje ikke klar over det, men det er godt mulig du har muligheten til å hente ut data fra utstyr som allerede finnes i anlegget ditt.
Ettersom teknologi er et felt som kan gi stort konkurransefortrinn, er det viktig å følge med på utviklingen selv om du ikke trenger å ta alt på en gang. Det viktigste er å se på anlegget du allerede har, og starte smått.
For å kartlegge hvilke komponenter du allerede har i anlegget, last ned og fyll ut denne enkle sjekklista: