Her er de 5 viktigste punktene å spørre om:

1. Hvor sterkt er båndet?

En av de viktigste faktorene å sjekke når du skal velge transportbånd er styrken. For å velge riktig styrke på båndet, må en vite hvilken belastning båndet får. Hvor mange tonn per time (t/t), løftehøyde, lengde på transportør, motorkraft og stigningsvinkel. Om det er myk eller brå start har også betydning. For spesielt store belastninger, kan belteprodusentene hjelpe til med beregninger.

Du kan raskt sjekke opp hvor sterkt et transportbånd er ved å se nærmere på selve produktbetegnelsen.

Eksempel:

Et bånd vil kunne ha betegnelsen ‘EP400/3 – 4+2’, der bokstaver og tall beskriver ulike elementer. Her er en kort forklaring:

  • De første tallene i produktbetegnelsen, i dette tilfellet ‘400’ beskriver styrke i form av antall newton per millimeter (n/mm)
  • Tallet rett bak skråstreken, ‘3’-tallet står for antall duklag
  • Tallene ‘4+2’ beskriver hvor mye gummi det er på hhv. topplaget (‘4’), og hvor mye gummi det er på undersiden av båndet (‘2’).
  • Bokstavene står for hva slags type duk/materiale som er i beltet. I dette tilfelle ‘EP’, som er det vanligste i standard belter, er laget av polyester-polyamide.

Det finnes utallige kombinasjoner av kvaliteter, eksempelvis: 250/2, 315/3, 500/3, 630/4, 1000/4, 1250/5 osv. Tallkombinasjonene gir samlet sett en indikasjon på styrken.

Det finnes mange ulike kvaliteter på transportbånd, sjekk hvor sterkt et transportbånd er ved å se nærmere på selve produktbetegnelsen.

Den faktiske styrken kan dokumenteres i testsertifikatet til hver rull, som sier noe om hvor mye krefter som må til før båndet ryker. Det kan være lurt å ta en kikk på dette for å sjekke den faktiske styrken til båndet.

2. Hvor mye nedsliting tåler det?

En annen svært viktig kvalitetsindikator som kan være lurt å sjekke er hva transportbåndet tåler av nedsliting. Det kalles ofte for ‘abrasion’ i testserfitikatet, og beskriver hvor mange kubikkmillimeter (mm3) som slites av i en fast testsyklus. (PS! Dette testes i praksis ved bruk av en maskin som de setter et prøvestykke i, og slipes med sertifisert slitemedia). Her er altså kvalitetsindikasjonen det motsatte av slitestyrke (n/mm). Altså et lavere tall og antall kubikk-millimeter som slites av, betyr et mer nedsliting resistent bånd.

Det er lurt å sjekke hva transportbåndet tåler av nedsliting. Her et eksempel fra der slitte bæreruller under et transportbånd blir skiftet ut av industrimontør.

Eksempelvis er standard DIN-norm på et bånd av Y-kvalitet på 150 mm3. Det vil si at båndene skal ha en ‘abrasion’ eller nedsliting som er lavere enn dette nivået. Merk at det er svært stor avstand fra maksimum ‘abrasion’ i Y-kvalitet som er på 150 mm3, og ned til de beste beltene innenfor Y-norm som ofte ligger mellom 110 og 120 mm3.

3. Passer det til trommelen?

Diameter på driv- og vendetrommel må vurderes før du velger transportbånd. Med liten diameter på tromler, bør du ikke velge et transportbånd som har for mange lag med duker. Et tykt transportbånd med mange lag bør ikke bøyes for hardt. Da kan de ulike lagene med gummi separeres fra hverandre. Dette skjer hvis du har for liten diameter på trommel.

Diameter på både drivtrommel og vendetrommel er avgjørende for hvilken beltekvalitet en kan ha når det gjelder styrke.

Eksempel:
Hvis du har behov for å dra mye masse i en bratt oppoverbakke, trenger du et sterkt transportbånd. Et slikt bånd vil ha flere duklag, kanskje opp mot 4 lag med gummi. Da har det stor tykkelse. Hvis du da har en liten trommel, begynner de fire lagene å skilles fra hverandre og styrken forsvinner.

4. Trenger jeg et spesialbånd?

Vi har eksempler der det er gjort forsøk med spesialbånd og spesialtilpassede konstruksjoner av bånd som har mangedoblet levetiden. I situasjoner der belastningen er stor, finnes det alternativer med ekstra god gummi som bør benyttes.

Transportbånd med store steiner
I spesielle tilfeller må det ofte testes og beregnes, for å bestille riktig. Det kan de fleste leverandører hjelpe deg med.

Har du et bånd som står rett under en grovknuser, der det er fall av tunge steiner eller du har en transportør på flere hundre meter kan det være lurt å vurdere alternativt og velge et bånd med sterkere gummi, flere lag, og tykke korder.

Les også:
Unngå at transportbånd går skjevt i 10 enkle steg

I slike tilfeller kan du sjekke opp båndets ‘tensile strenght’ i inspesifikasjonssertifikatet. Det vil kunne gi deg en god indikasjon på hva båndet tåler av støt og store belastninger.

5. Hvilke kvalitetskrav stiller produsenten til båndet?

Transportbånd med kvalitetsgummi fra europeiske produsenter har betydelig strengere kvalitetskrav enn standard DIN-norm. Kjente merkevarer har moderne fabrikker, og etablerte rutiner for produksjon. Det sikrer at kvaliteten blir jevn hver gang et transportbånd ruller ut av fabrikken. I tillegg tester de nedslitningsfaktor og styrke på sine transportbånd. Noen leverer også testsertifikat for å garantere at det du får holder kvaliteten som de lover.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi hjelper deg gjerne å finne riktig produkt

Når du bestiller oppgir du ofte kanskje bare ønsket kvalitet, bredde og tykkelse på båndet.

Det kan være lurt å oppgi ytterligere detaljer om blant annet:

  • mengde (tonn per time)
  • hva slags masse som skal transporteres
  • den konkrete brukssituasjonen

Dersom du stiller spørsmålene og sjekker opp de ulike punktene over når du skal kjøpe transportbånd, vil du ha bedre forutsetninger for å kjøpe inn riktig bånd til din bruk. Når det gjelder innkjøp av transportbånd, er det kanskje ikke selve innkjøpsprisen som betyr mest. Det viktigste er at du gjør en grundig vurdering av egenskaper og behov. Velger du riktig bånd til dine behov vil det være positivt for produksjonen og du vil oppnå best mulig holdbarhet per tonn produsert på lengre sikt.